Hamars ordfører: - HIL i særklasse

Redd Barna, Hamar Idrettslag og Medvind Assistanse arrangerte folkemøte i Hamar der temaet var utenforskap og fellesskap på fritida. Hamar-ordfører Vigdis Stensby hyllet Hamar Idrettslag.

En av de viktigste arenaene for barn og unge er fritidsarenaen, alt det som skjer etter skoletid. Her kjenner man på mestring, fellesskap og vennskap. Hvordan er det da å få høre at «dette passer ikke for sånne som deg»? Barn og ungdommer med funksjonsnedsettelser forteller at de ofte møtes med fordommer og manglende kunnskap som gjør at de stenges ute. Slik skal det ikke være. Under folkemøte var fokus blant annet betydningen av å være inkludert, hva fritidsarenaen betyr for barn og unge, og hva som må til for at alle får delta. Hvordan kan vi bidra til at i Hamar får alle barn og unge får være med?

Det var blant annet innlegg fra konstituert avdelingsleder i Hamar Idrettslag para Julie Bjordal, Bjørnar Erikstad, tidligere paralympisk utøver og medaljevinner i seiling, og daglig leder i Stiftelsen VI, Hanne Johnsrud Fjellheim fra Unge Funksjonshemmede, Ida Dignes, leder for politikk og kommunikasjon i Medvind Assistanse og bidragsyter i Redd Barnas bok om fritid og funksjonsnedsettelser, Christina Klausen fra Downs syndrom Hedmark, Eirik Dahl fra Norsk forbund for utviklingshemmede Hamar lokallag og rådet for personer med funksjonsnedsettelser, og Hamar-ordfører Vigdis Stensby.

- Hamar Idrettslag er i særklasse i byn når det gjelder parasatsning og tilrettelegging for mennesker med funksjonsnedsettelser, sa Hamar-ordfører Vigdis Stensby fra scenen.

Hamar Idrettslag var sterkt representert i Hamar Kulturhus denne kvelden med styreleder Lasse Evensen, nestleder Line Bruun Schjerve, styremedlem Arne Sveen, daglig leder Svein-Erik Edvartsen, ansvarlig for administrasjon og bredde i Hamar IL Turn Hedvig Engh, avdelingsleder i HIL para Camilla Hansen, og konstituert avdelingsleder i HIL para Julie Bjordal.

- Det var en viktig dag der vi fikk løftet fram perspektiver fra både de barna og ungdommene som faller utenfor fritidsfellesskapet, og de som med enkle tiltak opplever fellesskap, glede og mestring på fritidsarenaene. Jeg håper innspillene gjorde nok inntrykk til at politikerne tar med seg dette videre i sitt arbeid med partiprogrammene og inn i lokalvalget høsten 2027, sier Bjordal.

Hun trekker frem flere viktige budskap.

- At i Hamar finnes det foresatte, ildsjeler, idrettslag og politikere som oppriktig ønsker å bidra til å finne gode løsninger, men at i jakten på de beste løsningene er vi nødt til å inkludere dem som skal benytte seg av dem. Vi kan ikke utvikle gode løsninger for barn og ungdom med funksjonsnedsettelser uten å involvere de, og familiene deres. Deres behov og erfaringer må være utgangspunktet for løsningene, sier Bjordal.

Hun er også klar på hva som må gjøres fremover.

- Det er prekært å finne en bedre samordning av fritidstilbudene i Hamar kommune. I dag fungerer det som et stort puslespill der bitene ligger spredt og ingen passer sammen. Vi mangler et bindeledd mellom kommune, idrettslag, de ulike fritidstilbudene og familiene. Lista er ofte høyere for å teste en fritidsaktivitet for barn og ungdom med en funksjonsnedsettelse. Kommunikasjonen må derfor være nøyaktig, grundig og lett tilgjengelig slik at lista blir lavere for å teste de fritidstilbudene som finnes.

Kommunen må ta et større ansvar for å samle sammen trådene og skape et godt samspill mellom alle tilbudene som eksisterer, behovene som fortsatt ikke er dekket. Det finnes bøttevis med engasjement og kompetanse der ute, nå er det på tide å få ressursene til å spille sammen, sier Bjordal.

Bjordal sier at HIL fremover ønsker å videreutvikle sitt para-tilbud, og sier det er mye som må gjøres for å lykkes med dette.

- For at vi skal kunne opprettholde og videreutvikle sitt paratilbud, er vi avhengig av økonomisk støtte. Det er gledelig at Hamar kommune har i sitt tildelingsbudsjett for 2027 satt av 340 000 kroner til Hamar IL paraidrett. Det hjelper mye på veien. Samtidig er behovet større enn det vi har midler til å dekke. Per nå har vi ikke økonomisk handlingsrom til å videreutvikle tilbudet vi har. I praksis betyr dette at vi ikke får fulgt opp de utøverne vi har så godt som vi skulle ønske. Paraidrett kan kreve mer ressurser til administrasjon, tilrettelegging og individuell oppfølging. Dette er reelle kostnader som må dekkes dersom vi skal kunne tilby et godt fritidstilbud, sier Bjordal.

Hun fortsetter.

- Disse kostnadene skal selvfølgelig ikke legges til utøverne eller deres familier. Det skal ikke koste ekstra å delta i idretten fordi barnet har en funksjonsnedsettelse. Alle barn har rett til fritid og et inkluderende idrettsfelleskap på like vilkår. For å lykkes framover er vi derfor avhengige av at den kommunale støtten opprettholdes over tid, og at vi får med flere støttespillere. Målet er ikke bare å få plass til flere utøvere, men også å sikre at de som allerede er hos oss, får den oppfølgingen de trenger. Skal vi klare det, trenger vi forutsigbare økonomiske rammer og et samarbeid mellom kommunen, idretten og andre aktører, avslutter Bjordal.